Darcy Paquet fanger det beste fra koreansk kino

Da Darcy Paquet flyttet til Korea i 1997, var han allerede en fan av asiatisk kino, etter å ha likt filmer fra Hong Kong og Japan, så han bestemte seg for å lære mer om koreansk kino

"Filmene jeg så var mye bedre enn jeg forventet," sa Paquet, som er oppvokst i Massachusetts. «Og likevel gikk jeg på nettet og lette etter informasjon, og det ville ikke være noe om dem på engelsk. Så jeg bestemte meg for å lage et nettsted om koreansk kino, og tenkte at det ville være bedre enn ingenting.»

Dette nettstedet ble lansert i 1999, Koreanfilm.org, var så mye "bedre enn ingenting" at det ble en innsiktsfull engelskspråklig kilde til kino nyheter for internasjonale filminteresserte. Nettstedet fungerte også som et visittkort for Paquets karriere som journalist, og dekket koreansk kino for publikasjoner som Cine24, og førte til slutt til at han oversatte undertekster for prisbelønte koreanske filmer, for eksempel Bong Joon-hos film Parasite og Hirokazu Kore-eda Megler.

"Jeg har vært heldig med timingen," sa Paquet. «Jeg begynte å skrive om koreansk kino akkurat som koreansk kino nådde ut til resten av verden. Det var i en tid da tørsten etter kunnskap om koreansk film var sterk rundt om i verden, og det var svært få mennesker som ga den kunnskapen.»

Paquet begynte sin undertekstoversettelseskarriere med å korrekturlese engelske oversettelser og noen ganger også oversette sammen med en koreansk venn. "Det var for omtrent ti år siden at jeg følte at koreaneren min var på et nivå der jeg kunne gjøre førsteutkast," sa han. "Og selv i dag har jeg mange mennesker som anmelder arbeidet mitt."

I løpet av det siste tiåret har han jobbet med noen av Koreas toppregissører og bemerker at hver erfaring er forskjellig.

"Jeg tror alle toppregissørene er veldig følsomme for finessene i oversettelsen, og de forstår hvor viktig det er," sa Paquet. “Bong Joon-ho er veldig praktisk når det gjelder oversettelsen. Før jeg begynte sendte han meg fire sider med notater og etter at jeg var ferdig kom det e-poster frem og tilbake. Så brukte vi to dager foran skjermen på å gå over oversettelsene linje for linje sammen med produsenten og noen andre på CJ. Det var en veldig intensiv prosess. Veldig nyttig og interessant for meg fordi jeg alltid kunne spørre om alt jeg var nysgjerrig på.»

Megler, regissert av Kore-eda, ga en spesiell utfordring fordi manuset opprinnelig ble skrevet på japansk. Kore-eda forstår noe koreansk, sa Paquet, men jobbet først og fremst gjennom en tolk, som kommuniserte eventuelle forslag til revisjon av undertekster.

«For meg er den store utfordringen Megler var spørsmålet om tone, sa Paquet. "Fordi jeg tror at Kore-eda er en regissør som er i stand til å gå helt opp til grensen mellom svært emosjonell og for emosjonell, og han vet hvordan han skal holde seg på rett side av linjen. Og det er veldig lett å få det feil i oversettelsen. Du må være veldig presis med tanke på hvor du setter tonen. Det var min største utfordring med filmen.»

Å oversette undertekster er ulikt noen annen form for oversettelse, sier Pacquet. «Publikum kan høre skuespillerne snakke, de kan få mye følelser fra skjermen. Oversettelsen må komplimentere det. Jeg følger forestillingene veldig nøye mens jeg oversetter. Det føles ofte som om jeg oversetter en forestilling i stedet for tekst. Du må også være klar over problemer som timing."

Når skuespilleren reagerer på en viss informasjon, må oversetteren sørge for at publikum behandler den samtidig som skuespilleren.

"Generelt tenker jeg mye på forholdet mellom karakterer og hvordan karakterene utvikler seg gjennom historien," sa Paquet. «Og dialogen gjenspeiler alt som foregår inne i karakterens sinn. Jeg må prøve å være klar over hva som skjer under overflaten og være sikker på at jeg reflekterer så mye jeg kan.»

Paquet er forfatteren av Ny koreansk kino: bryte bølgene, som dekker industrien fra 1980- til 2000-tallet. Han skrev boken i 2009 og bemerker at en av de åpenbare måtene industrien har endret seg på siden den gang er den økende internasjonale interessen.

"Jeg tror koreanske filmskapere nå virkelig er klar over det internasjonale publikumet," sa Paquet. "Og så regissører som Park Chan-wook og Bong Joon-ho lager filmer for et globalt publikum uansett om det er på koreansk eller engelsk."

Men den største endringen kan være det økende antallet uavhengige filmer som nå produseres i Korea. For å feire indiefilmene grunnla Paquet Wildflower Film Awards, en uavhengig filmfestival.

"Den uavhengige sektoren er veldig dynamisk," sa han. «Å produsere minst 100 innslag i året med noen utrolige skuespillerprestasjoner. Spennende nye talenter kommer ut hvert år, men de blir uunngåelig litt oversett. Dette er en tid hvert år da vi kan feire prestasjonene til disse filmskaperne.»

Paquet vil delta i London Korean Film Festival, finner sted til og med 17. november. Han har meldt seg på for å fungere som paneldeltaker, delta i en Q&A etter en visning av Megler og introdusere to indiefilmer. En av filmene heter Varmt om dagen, kaldt om natten.

"Det er mange uavhengige filmer i disse dager som viser hvordan vanlige mennesker sliter økonomisk, og denne gjør det med sans for humor," sa han. "Det har en skikkelig kant ved det, men det er ikke sarkastisk. Eller negativ. Det er hjertevarmt.»

Han vil også introdusere En ensom øy i det fjerne havet.

"Den handler om en ung kvinne, som er en talentfull kunstner, men som gir opp kunsten og drar til et buddhistisk tempel," sa Paquet. «Det handler om forholdet mellom henne og faren. Den stiller mange spørsmål om hva som er viktig i livet.»

I løpet av sine tiår med å bo i Korea har Paquet også dukket opp i noen få dramaer og filmer, inkludert Hong Sang-soo sin 2020-film Kvinnen som løp. Skuespillerkarrieren hans på deltid skjedde ved en tilfeldighet.

"Når jeg bodde i Korea, ble jeg kjent med mange regissører," sa han. «Både gjennom undertekstarbeid, men også som journalist og på filmfestivaler. Til slutt kom jeg over en regissør som trengte en utenlandsk skuespiller ganske så akutt, så jeg gikk inn i rollen. Så da andre regissører så det, sa de, åh, Darcy. Hver gang noen trenger en lite krevende ikke altfor dyr utenlandsk skuespiller, ringer de meg.»

Han er glad for å delta på filmfestivalen i London for sjansen til å introdusere et enda bredere publikum til det han beundrer ved koreansk kino.

"En vanlig festival har sin egen agenda og forhold til sitt publikum," sa Paquet. "Selv om en festival som denne virkelig kan gå i dybden til forskjellige stiler innen filmskaping i Korea. Jeg tror det virkelig har pulsen på hva som er nytt og interessant i koreansk kino.»